Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor visse mennesker skal gjøre en så stor sak ut av hva folk er,

kan ikke folk få være hvem de vil og være sammen med hvem man vil uten at det skal rakkes ned på eller sett rart på?

Jeg liker både gutter og jenter hva så? Det betyr ikke at jeg er noe mer anderledes enn andre det, mer tvert imot.

Det er ikke sånn at jeg hiver meg på alle jeg møter eller ser av den skyld, 

Jeg er veldig åpen og fri med de som vet og liker å være det også, kaskje mer enn normalt men jeg ser ikke på det som noe big deal,,

De jeg forteller det til har alltid godtatt det og egentlig følt seg mer komfortable med meg etter jeg har fortalt det og.

Jeg har ikke fortalt det rett ut til familien min enda, men jeg tror noen av de vet det alikevell men de sier ingenting på det, jeg tror ikke de helt liker det men det er helle ikke noe jeg viser til dem.

Men alle andre vet det eller ja..

Sieden Juli har jeg jo smårotet med ei jente og det er en jeg liker veldig godt og vi trives veldig godt sammen,, vi har hatt det veldig gøy sammen men samtidig tatt det veldig med ro,endag og gangen så her om dagen gikk vi på tur på natta og vi har jo ikke sett veldig mye til hverandre siden jeg har vært i behandling så det var utrolig godt å få være med henne igjen og bare være, så gikk vi og snakket også snakket vi plutselig om kjæreste ting,,  

det var noe vi ikke hadde snakket om før, men jeg tror hun hadde merket at jeg hadde likt hun mye mer enn ei vennine i lang tid, men jeg hadde ikke sagt noe om det,, så etter jeg hadde vært sammen med hun og dratt tilbake til avdelinga så sendte jeg hun en melding og sa at jeg var kjempe glad i hun og glad for at vi hadde den praten og at om det var noe hun ville så ville jeg gjerne bli sammen med hun :) hehe,, 

men sidne familien min ikke helt godkjenner det så lurer jeg på hva de vil si og om de vil si noe på det.. Men det bryr jeg meg ikke om hvis de gjør,, jeg er den jeg er og jeg trives med det og kommer ikke til å endre meg med det første heller.

Jeg lever livet og liker det så da kan folk bare si og mene hva de vil :) 

Dystre Bittre Deprimerende Tanker Om Å Forlate GgGaustad...

____________________________________________________________

Dette har ikke vært en gøy dag, jeg trodde jo at jeg skulle være ferdig her oppe på Gaustad den 11.Desember, men så idag har de endret datoen og mener jeg må dra hjem på onsad denne uka allerede..
Det var noe jeg virkelig ikke så komme, og greit nok, ja jeg kan nok greie å dra hjem så tidlig, men jeg føler meg absolutt ikke 100% klar.
Og ikke greier jeg å si hvordan ting egntlig er innerst inne til de ansatte her heller, så da blir ting her plutselig veldig veldig mer dystert og jeg føler at denne måneden jeg nå har vært her oppe egentlig er helt totalt bortkasta.
Hva er vitsen med å være her i 4 uker og de her oppe har gjort sitt aller beste i å prøve å skjerme meg fra utsiden også plutselig nå skal de sende meg tilbake til leiligheten ut av det blå lissom.
Skal jeg lissom tilbake dit nå om 2 dager da, rett tilbake til det samme gamle blir det da garantert siden jeg ikke har fikset noe "nytt" nettverk der ute så da kommer dagene til å bli "fylt" med den samme gamle tomheten og ensomheten alene i leiligheten.
......
Jeg vet ikke helt lenger jeg, nå har jeg påenmåte mistet all håp og gnist til å fortsette på den "Nye" veien mot rusfrihet, blir brått bare en følelse av håpløshet og tomhet og giddalaushet.
Hva er vitsen med det her opplegget da lissom?
Greit nok om det hadde vært slik at jeg skulle dratt ut om 2 uker,da hadde jeg hvertfall fått tid til å f ordnet ting til jeg kom ut, ordnet med NA møter,ny psykolog og funnet opp ett mer nykternt nettverk enn det jeg kommer til å få til på disse to dagene.
Men hva får jeg gjort med det, INGENTING tydeligvis..
Nå sitter jeg bare her og stirrer ut i ingenting og gruer meg til de neste 2 dagene, jeg har ikke følt meg sånn på hvertfall 3 uker men nå føles det som om jeg er helt på bunnen av kjelleren.
Og at det ikke er vits i å prøve å komme seg opp for jeg kommer bare til å bli dratt ned igjen når jeg kommer ut nå uansett..
Alt føles bortkastet ut og meningsløst og jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal følge opplegget her de neste dagene når jeg alikavell skal dra herfra.
Hvorfor skal jeg fortelle de ansatte her hvordan jeg egentlig har det når jeg uansett skal dra? Hvorfor skal jeg orke å bry de med dette her når det er de som har bestemt at jeg skal ut..
Jeg skjønner ikke hvorfor det har vært så sinnsykt med skjerming fra alt som har med uttsiden og gjøre også BANG,PLUTSELIG er det bare rett ut lissom..
Jeg er uansett misslykka, og klarer ikke å fortelle De Her oppe hvordan jeg egentlig har det, da er det mye enklere å bare si at Ting går greit, og bare gå på veggen med trynet først og håpe på det beste.
Som med mine utsikter herfra ser ut som det værste,rett tilbake på samme kjør som jeg var på før jeg kom inn hit.
Jeg gir opp.
Skjønner ikke vitsen med noe av det her lenger.
Jeg falt egentlig ganske rett ned i kjelleren etter jeg fikk vite det. Sorry.
Håpløst.

Da nærmer oppholdet på Gaustad seg mot slutten..  <´3

Jeg er tydeligvis ferdig med utredninga mi på avdeling UNG fortere enn jeg planla. 

Jeg er ferdig på Onsdagen, syns det er litt trist egentlig, for jeg begynte virkelig å trives veldig godt her oppe.

Med hestene og alt, blir kjipt å dra herfra, hvertfall tidligere enn planlagt, men det var nok delvis min feil, jeg har ikke latt de blitt godt nok kjent med meg, men de har funnet ut hva jeg lider av og ikke da. 

Blir trist og dra ifra alle folka her..

skriver nok mer enere, har endelig fått med kamera og kjøpt lader da, så skal få meg ut og få tatt noen bilder før jeg drar hvertfalll, sånn at jeg kan skrive ordentlig hva jeg har drevet med her og slikt. 

Da jeg var innlagt på sykehuset på RAM, møtte jeg en gutt jeg med en gang likte veldig godt :)

Han var så søt og snill som gav meg en hel masse ting og på de korte dagene jeg var der ble vi egentlig veldig godt kjent…

Og helt siden da har jeg gått rundt og tenkt masse på han mens jeg har vært her inne på Gaustad..

Jeg ble veldig betatt av han men jeg turte ikke si noen ting til han,, 

Så idag fikk jeg en melding på facebook der det stod :

"når du vil.. Tenker masse på deg,om barec det kunne vært enklere å se på deg som en jente jeg KUNNE finne på å sjekke opp ...Sorry men jeg er bare ærlig med deg,sånn du vet åssen jeg ser på deg"

Det fikk meg virkelig til å smile :)

Jeg vet ikke hva det kalles jeg,men

jeg håper å treffe han snart, så får vi se hva som skjer! :)

Jeg går hvertfall en lysere fremtid i møte…

Veronica 

..Høst-Idyll på Gaustad..

Da er jeg på uke 2-3 på gaustad og trives veldig godt her.. har endelig fått fikset tennene mine så føler meg endelig Hel.. 

Igår var vi på kino og så Boyhood, den var utrolig fin og bra så anbefaler alle å se den :)

Idag får jeg besök av bästa og mamma og imorgen skal jeg på ergo-terapi,så får se hva jeg lager der oppe da.. 

Været her er veldig ymsete da, det er mildt sagt høstvær her.. Men idag regner det ikke da ..
Snart kommer vinteren håper jeg,,
Det skjer ikke så mye her oppe som dere sikkert kan se etter hva jeg skriver..