Dette er til deg. Wenche.

DEL 1 

Alt jeg skriver her blir uansett sikkert for dumt, aner ikke hvordan du vil reagere.. men jeg får ikke til å sitte i mange timer uten å idetminste prøve...

'For jeg har virkelig ikke lyst til å miste deg eller vennskapet vårt.. HVERTFALL IKKE SÅNN SOM DET ER NÅ..

Syns det er værdt og kjempe for.

Alle kan gjøre feiltrinn opp igjen på stigen, en gang hvertfall...

Og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si, i det heletatt..

For jeg ser siden din,virkelig,, og jeg ser delvvis litt av min side..

Men det var ikke riktig det jeg gjorde, men jeg trodde det kunne hjelpe.. men det slo tilbake til tusen,, så det skal jeg hvertfall unngå igjen.. 

Uansett hva du tror, noen sinne, så har det ikke vært bare dårlige dager mens jeg har vært her? eller? 

Men skal man bo sammen så er det kanskje lurt med noen slags form for "regler" hjemme,, 

Jeg føler meg skikkelig dritt..  pyton.. dårlig samvittighet og samtidig lei meg for t jeg ødela den tilitten vi hadde fått.. osv.  

Det er ikke sånn jeg vil ha det,, og tror det heller ikke er sånn du vil ha det.. 

Jeg vet du vil ha et normalt liv gjen, med jobb og trening og hele pakka...

Jeg vil og ha et vanlig liv,selv om jeg ikke har alverdens erfaring med akkuratt den biten... 

Og det vet jeg du kunne hjulpet meg med,, tilogmed fått meg med på å begynne å trene,. Så hadde begge fått seg dit.. 

Men da må det gå ann å snakke om hva man virkelig vil fremover, om det finnes noen planer i siktet eller ei..      Jeg har kanskje ikke vært så flink til å si noe om det til deg mer en veldig kort.. men det er noen planer der,og kurs osv... men alikevell er det noe jeg tydeligvis rømmer fra.. 

og det skal ikke gå utover deg.. 

selv om jeg innerst inne vet at jeg kan klare meg helt fint  ting og tang, som er en prosess.. 

det er en konstant kamp hele tiden, hvert minutt.
(kommer mer, må ut på verandaen)

DEL 2 
Enten så fortsetter du å lese eller så kanskje du tenker at det jeg skriver bare er oppsinn og usæriøst, det er opp til deg,men det hadde betydd mye for meg da om du hadde fortsatt og lest..
Du er samme stjernetegn som meg så hva er vitsen for meg å prøve å skrive noe bullshit eller usannheter til deg? Så, jeg skal prøve, å få sagt det jeg ikke får ut med å snakke. 
Men jeg kommer til å hoppe litt frem og tilbake med ting, er ikke sikkert du skjønner alt akkuratt der og da men forhåpentligvis så skjønner du det etterhvert.. 
Okå.  W,, hele grunnen til at vi ble kjent var vell egentlig "gjennom" skum og macgyver. 
Skum bodde jo hos meg på den tiden for 3 år siden og snakket alltid bare bra og positivt om deg, og hvor "gæærn" du var i positiv forstand. 
Så det var vell han som ville at vi skulle møtes, og det var jo og han vi begynte å snakke sammen i telefonen helt i begynnelsen.. 
Og allerede da, så var det en samtale vi hadde som jeg mener varte i over en time,, jeg husker ikke hva vi snakket om, men for å egentlig ikke kjenne hverandre så var det veldig uvant for meg og noe jeg absolutt ikke pleier å gjøre.  Men allerede da så var det noe som ville at vi skulle bli mer kjent.. 
Og ikke lang tid etter så kom jo den helga hvor du inviterte meg ned til deg sammen med frode, og bad meg ta med hundene og gitaren, og du betalte taxien uten og å ha møtt meg før,, 
jeg vet jo enda ikke om egentlig intensjonen var at jeg skulle "behjelpe" frode den kvelden, eller hva det egentlig var, men det var ihvertfall helt i begynnelsen av august,første helga tror jeg. 
men egentlig, så er det noe jeg aldri har gjort før, dratt til noen helt ukjente,kun via tlf kontakt og "infoen" jeg fikk av de andre,,    men og sammtidig så følte jeg at vi gikk vledig greit overens på tlf, og snakket m ting jeg ikke egentlig pleide å snakke med ukjente om,,  Things happend for a reason.. 
Og det var jo ganske så hyggelig den kvelden der, med frode på gitar og all verdens musikk,, og oss to som tok å våkna opp på det vinrøde badet ditt,, og egentlig ble sittende kun du og jeg og snakke og høre på musikk halve tiden siden frode sovna... og han dro jo tidlig og, mens jeg ble der, selv om du dreiv å stressa for at hun presten skulle komme hjem eller noe slikt..   Alikevell så bad du meg ikke pelle meg ut,, og, det ville vell egentlig kanskje vært det normale??   jeg satt ihvertfall og tenkte at jeg kanskje egentlig burde gå siden du hadde ting du måtte gjøre, men det var noe i meg og som trivdes veldig godt i selskapet ditt, som jeg skjeldent egentlig opplever med mennesker da og enda idag. 

Det var noe der, ikke vet jeg hva, bortsett fra starten på et vennskap,.. 

Tilogmed du fortalte jo små deler om deg osv den kvelden/natta..

Så faktisk allerede da så var det noe som gav deg en plass i hjertet mitt, som har vært der siden, jeg ble glad i deg, jeg satt utrolig pris på deg, å snakke med deg, at du lyttet og at du snakket med meg og, uten å egentlig ikke ha særlig grunn.  og som jeg har sagt så kan jeg telle på en hånd de menneskene jeg har sluppet innpå meg slik og inn i hjertet da, til den dag idag. Men noe slapp deg inn dit, og jeg skulle ønske jeg kunne si hvorfor, men sånt vet man aldri. Du fikk ihvertfall en plass hos meg som betyr noe. jeg vet ikke hva jeg skal kalle det, men,de som slipper inn der da, kunne jeg tatt en kule for hver eneste dag, jeg bryr meg mer om de menneksene der enn egentlig min egen familie, og alle andre rundt som bare er "venner og bekjente" 

(Med tanke på hvordan jeg  har fucka opp ting mellom oss de sste dagene så er det nok mest sannsnlig at du tenker at jeg bare snakker tøv og bruker en slags "plan" jeg vet ikke, siden du sa inatt at det jeg skrev til deg i det brevet og bare var bullshit, så aner jeg jo ikke hvordan du tolker det jeg og skriver her, men hvorfor skulle jeg lyve til deg om noe som det her? i så lang tid? hvorfor?  jeg håper du ser den, kanskje ikke idag,kanskje aldri mer igjen, men jeg håper, at du vil ta til deg det jeg prøver å si og beskrive. For, ja jeg vet, at skuffer man eller ødelegeer man tilitten til en skorpion så er det nærmest umulig å få den tilbake, det kjenner jeg meg selv på godt. og, du er sikkert likedann, MEN JEG HÅPER OG TROR FREMDELES AT DET KANSKJE GÅR ANN Å "SNU" OG FORHÅPENTLIGVIS at jeg kan få en sjans eller noe i den duren, så kanskje alr håp ikke er ute... 

men, jeg vet med meg selv, at den sjansen ikke kommer til hvem som helst, men, HVIS du ikke har låst vennskapet vårt helt ute, så skal jeg virkelig virkelig prøve så godt jeg kan å få igjenn den tilitten/betydningej jeg så på vennskapet og deg som,i livet mitt og generellt, for deg også.. HVIS DU GIR MEG SJANSEN.  

værsåsnill, ikke lukk døra selv om jeg ødela alt uten å være helt bevisst på det. 

jeg vet ikke hva jeg kan si for at du skal kunne tro på meg, annet enn, 122,2% ærlighet. fra min side, 

jeg kan gi de jeg brr meg om og er glad i 100% av megselv, i alt, ærlighet,sannhet,tanker,meninger,osv osv, men, som jeg prøvde å si, jeg er ikke vant til at folk "bryr" seg tilbake, eller jeg "sliter" med å skjønne og stole på hva de som betyr mest faktisk kan ha en mening om meg også i hjertet sitt,, sånn som du. og stian. malin, og noen få til..  

hvordan skal jeg få sagt det rett så du kanskje ser hva jeg mener, forhåpentligvis, jeg bryr meg så om de menneskene, at jeg alltid på en eller annen måte klarer å rote det til, å kanskje "mer ødelegge/skuffe" de menneskene når det egentlig er det totalt motsatte jeg prøver på.. 

for å "på en måte" ÆSJ! GREIER IKKE Å FÅ SAGT DET SÅNN AT DU KANSKJE SKJØNNER. 

JEG PRØVER IGJEN,  SE PÅ DET SÅNN HER DA.   JEG MENER IKKE Å SÅRE ELLER SKUFFE ELLER ØDELEGGE SLIK SOM JEG KANSKJE HAR GJORT MELLOM OSS, DET ER ABSOLUTT IKKE DET JEG VIL! men, jeg er så redd for å ende opp med å bli skuffa selv at jeg da heller, velger å ødelegge den tryggheten og det positive i et vennskap, med de jeg faktisk bryr meg virkelig om, fordi det er alltid sånn det har vært i motsatt retning mot meg.. 

alle jeg noen gang har brydd meg om, vært glad i, stolt på og for å si det rett ut da, elsket/vært virkelig virkelig mer enn glad i, i gjennom hele livet, har endt opp med å forsvinne. dø. bli såra, ja, på en eller annen måte, forsvunnet og bare blitt et minne i hjertet mitt da, SÅ jeg blir usikker,redd og det gjør helt ærlig så utrolig vondt og sikkert veldig egoistisk av meg å fortsette å tro at det er slik. 

men, sånn er det for meg, i livet mitt. 

alle jeg slipper inn, og bryr meg mer om enn megselv, som jeg kunne gitt livet mitt for å faktisk se den personen være lykkelig,ha et bra liv og ja, få alt de forthjener og ønsker seg, 

Blir jeg redd for å fakttisk bli for glad i, fordi man alltid ender opp med å bli såra og miste de..

etter min erfaring. 

Det er absolutt ingen unnskyldning, eller forklaring på noe som helst.. jeg prøver egentlg å.....

jeg vet ikke.. ikke miste deg. på en uforklarelig måte. som mest snnsynlig du ikke skjønner..

unnskyld. jeg greier ikke å få beskrevet rett uten at du vil missforstå.

Helga etter fant jeg ut at jeg var gravid, og helt ærlig, d her har jeg ikke sagt til deg, men jeg har siden da jeg fant det ut lurt på om du den helga så noe eller visste noe som ikke jeg enda hadde funnet ut..  d har jeg lurt på siden da og kommer nok alltid til å lure på egentlig..  siden du ser "auraen" eller farger i folk, du skjlnner hva jeg mener.. 

så,ble jeg jo sendt inn på tvang og forsvant en god god stund uten permisjoner,, 

alikevell småholdt vi kontakten på messenger,.

kan hende jeg legger mer i det enn det det var, men for meg, akkuratt da, så var det nesten ignen som holdt kontakten, bortsett fra noen i familien, olav, du, frode og christian.

tilogmed olav, vet mindre om ting enn det jeg har fortalt deg om diverse.

hvorfor det ble sånn aner jeg ikke, kanskje jeg egentlig plager vettet av deg, og at det egentlig er totalt uintressant for deg at jeg forteller deg ting,,   

men,, selv om du kanskje ikke stoler på meg over 60% så har du alikevell åpnet deg kanskje litt for meg da, uten å egentlig ha noe grunn..   men du forteller litt, aldri mye, eller så detaljert, men du forteller litt..     OG DET setter jeg veldig pris på, at du gjør. 

Jeg føler meg skikkelig teit egentlig,,  du må jo tro det er noe virkelig galt med meg..

MEN, jeg har funnet ut iløpet av natta, at hvis det ikke er noe vei tilbake, så har jeg hvertfall prøvd på et vis å lukke opp litt ekstra sånn at kanskje du ser..

Eller noe.. jeg vet ikke.

Takk for at du er den du er! 

Det betyr ubesrivelig mye at du i det heletatt slapp meg inn, både i hjertet ditt og i hjemmet ditt, 

Selv om du kanskje ikke tror det så har du gitt meg litt håp at ting etterhvert kanskje vil kunne ordne seg for meg også., du så meg da ikke så veldig mange andre gjorde. 

Og tok det jeg fortalte særiøst og ikke som en spøk som alle andre,. 

Takk for at du i det heletatt gav meg en sjanse, det er mer enn noen andre har gjort.

Unnskyld igjen at jeg ødela den, og sikkert knuste de "planene" vi hadde...

Uansett hva som skjer, hvilken stier og berg og dalbaner livet har planlagt for hver av oss så 

var du der når jeg kanskje ikke så det selv.

Som det står på speilet ditt, DU ER UNIK! 

Du vil alltid ha en plass i hjertet mitt, uansett hva som skjer videre.

Og, håper du vet at jeg alltid vil være her for deg også, uansett.

Du trenger ikke takle alt alene, selv om det er typisk skorpionen.

Jeg er her, om du trenger noen å kjefte på,

om du trenger noen å snakke med,

Noen å dele de få harde tårene som somregel kommer når du er alene,

Hva som helst, alltid! 

Det betyr kanskje ikke noe akkuratt nå
  men

kanskje  en  dag.

Du  er  ikke  alene  oppi  alt  det  her, 

Du  må  ikke  absolutt  takle  alt  selv, 

avogtil  kan  det  hjelpe  litt  å  lette  litt  på  de  koomlokkene, 

det  kan  hjelpe,  og  da  er  jeg  her..

For  Deg.

Skulle ønske du så det selv også!

Du fikk meg til å fjerne maskene og åpne opp betong muren bittelitt, 

og det er ikke falig for deg å gjøre det samme.

Selv om det er "imot" vår "natur" så,

hjalp det meg, så jeg har et håp om at det kanskje vil kunne hjelpe deg litt også.!

Who ever you are, 

Always remeber that life is just a dream,

on the way to death.

Don't be sad, there's no time for sorrows or anger or regret.

Nothing is so good, it last eternity, 

Stay wild and free, waste no tears for me,

cause I have lived.

  

Mitt valg.

                 

 Spion eller ikke, du tok et valg.  Jeg tok et valg.  Ingen av oss er uskyldige. Men jeg velger å bevege meg videre og opp, mens du vil fortsette å digge spiralen på vei nedover.   Jeg ville ta deg med opp, mens du bare ville fokusere på å ta med meg videre ned.   At det var jeg som var problemet og den som var dum.  Og å føle det sånn er jeg ferdig med, jeg fortjener bedre.  Så da får du ha lykke til videre i penge bingen din Onkel Skrue.   Du får gi lyd fra deg når du er lei av ensomheten og negativiteten.  Og dagen du vil føle glede. Lykke og Leve igjen!   Jeg er ferdig med å omgi meg med mennesker som bare vil dra meg videre nedover, heldigvis nå så har jeg lært Såppas at jeg faktisk kan se det ganske tidlig hva menneskers agenda er. Og at jeg selv vet hva jeg faktisk fortjener spiller en sånstornrolle det aldri før har gjort.   Jeg prøvde virkelig å la deg være deg. Og holde alle muligheter oppe. Men når du tydeligvis ikke er klar for det selv, så er det ikke mye jeg får gjort.  Kanskje det er du som må gjøre noen omfattende endringer i ditt liv selv,alene før du kan inkludere noen andre som allerede er på en ganske god vei oppover. Jeg ville virkelig være din venn.   Jeg ville virkelig lære deg å kjenne.   Stole på deg og lage minner sammen med deg.   Men, når du ikke vil selv så kan ikke jeg gjøre noe.  Jeg gidder ikke å bli klandra for at jeg vil ha det bra og leve et positivt liv som mulig.  Og hvis ikke du ser det. Og ikke ser meg for den jeg er.  Så får vennskapet vårt bli satt på vent. Jeg kommer alltid til å være her. Men først må du finne ut hva du vil.   Alene og i Ensomheten er ikke et sted for meg.   Det er ikke et sted for deg heller, men det er der du tydeligvis velger å være. Lykke til! 

Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor visse mennesker skal gjøre en så stor sak ut av hva folk er,

kan ikke folk få være hvem de vil og være sammen med hvem man vil uten at det skal rakkes ned på eller sett rart på?

Jeg liker både gutter og jenter hva så? Det betyr ikke at jeg er noe mer anderledes enn andre det, mer tvert imot.

Det er ikke sånn at jeg hiver meg på alle jeg møter eller ser av den skyld, 

Jeg er veldig åpen og fri med de som vet og liker å være det også, kaskje mer enn normalt men jeg ser ikke på det som noe big deal,,

De jeg forteller det til har alltid godtatt det og egentlig følt seg mer komfortable med meg etter jeg har fortalt det og.

Jeg har ikke fortalt det rett ut til familien min enda, men jeg tror noen av de vet det alikevell men de sier ingenting på det, jeg tror ikke de helt liker det men det er helle ikke noe jeg viser til dem.

Men alle andre vet det eller ja..

Sieden Juli har jeg jo smårotet med ei jente og det er en jeg liker veldig godt og vi trives veldig godt sammen,, vi har hatt det veldig gøy sammen men samtidig tatt det veldig med ro,endag og gangen så her om dagen gikk vi på tur på natta og vi har jo ikke sett veldig mye til hverandre siden jeg har vært i behandling så det var utrolig godt å få være med henne igjen og bare være, så gikk vi og snakket også snakket vi plutselig om kjæreste ting,,  

det var noe vi ikke hadde snakket om før, men jeg tror hun hadde merket at jeg hadde likt hun mye mer enn ei vennine i lang tid, men jeg hadde ikke sagt noe om det,, så etter jeg hadde vært sammen med hun og dratt tilbake til avdelinga så sendte jeg hun en melding og sa at jeg var kjempe glad i hun og glad for at vi hadde den praten og at om det var noe hun ville så ville jeg gjerne bli sammen med hun :) hehe,, 

men sidne familien min ikke helt godkjenner det så lurer jeg på hva de vil si og om de vil si noe på det.. Men det bryr jeg meg ikke om hvis de gjør,, jeg er den jeg er og jeg trives med det og kommer ikke til å endre meg med det første heller.

Jeg lever livet og liker det så da kan folk bare si og mene hva de vil :)